
Da du lærte deg å gå
stod en av oss bak og sørget for at du hadde balanse nok for ferden
Den andre stod med armene ut foran deg,
klar til å ta imot når det måtte være.
Nå er det ikke slik lenger
ingen helgardering
ingen mur av fullstendig trygghet
Du setter utfor
du tar fart og stoler på egne evner
og på at det ikke finnes små- og storstein som velter motet
Og jeg kan bare se
vite at du kommer til å kræsje i noen av livets svinger
Lage de sikkerhetsnettene jeg kan
men samtidig slippe deg
Du gleder deg
for istedenfor å se mine erfaringsfrykter
ser du
nye eventyr.
Og det er du som ser rett.

Flott skrevet!
SvarSlettKlem Tonje
Du har en så fin blogg!
SvarSletthilsen en annen mamma
så nydelig skrevet
SvarSlett- og observert!
Så nydelig skrevet, jeg ble helt rørt.
SvarSlettJammen er det helt sant! Vi kan ikke annet gjøre enn å være der for dem. En spennende tid er forran oss!!