Gata vår.

Å komme på besøk
der vi bodde
der vi rusla og løp, gråt og lo oss gjennom tusenvis av hverdager
Vi kjenner svingene og snarveiene
kan lukke øynene, fordi vi vet hvor de skjeivt lagte brosteinene ligger
Vet hvem som sitter i kassa på Rema,
og når den gamle dama skal lufte hunden
Det var to, den ene døde i fjor.
Vi løp til legevakta akkurat her,
livredde.
Ble kjent med den kloke kunstneren på hjørnet,
som tok kraftig tak i hjertet mitt.
Kom hjem med to nyfødte, ble familien vår.
Åpna døra for en ny hjertevenn,
vi krangla og lo.
Rusla til første skoledag med rød sekk og sommerfugler i magen.
Du var på besøk kveld etter kveld. Eller ikke besøk. Du var hjemme.
Bar hundrevis av poser med melk og brød hjem,
mørke bygater seine kvelder.
Kaffe.
Vi elsket dette hjemmet
gjør det fremdeles.
Men nå er vi på besøk.

Det er rart.

Livet.

Videre.