Det slutter ikke å røre ved meg,
hvordan vi behandler de aller nyeste,
disse vi ikke kan ta øynene fra,
som vi vet vi alltid vil elske.
Disse vi ikke skjønner hvordan vi klarte oss uten.
Vi bærer og trøster,
varmer og steller,
bytter på å holde,
ikke bare fordi vi vil hjelpe,
men fordi vi trenger å holde nær.
Vi trenger å verne.
Behovene til denne nye er det aller viktigste,
de vi alle vil forsøke å oppfylle til enhver tid.
Ukritisk.
Kjærlig.
Slik jeg ser denne lille,
har jeg også lyst til å lære meg å se deg.
Med åpne øyne, forventninger
og uendelig kjærlighet.
For det er mitt eget valg hvordan jeg møter deg,
og du fortjener å bli tatt imot på rett måte.
Som underet deg.


NYDELIG skrevet...
SvarSlettVet du, jeg tenkte på nettopp deg og bloggen din i går. At det var lenge siden sist.
Takk for at du deler :)
Klem May Helen
Vakkert min venn!
SvarSlettTenkte vel akkurat på at du er helt super kjære søster. Visste for litt siden ikke helt om du var et under eller et vidunder - men nå vet jeg at du er begge deler!
SvarSlettStor klem fra lillebror :)
Bloggen din er helt spesiell! <3 Du skriver så vakkert, livsnært og sant! Takk
SvarSlett