Du er hjemme der rumpa di er.

Jeg har alltid tenkt at jeg er hjemme der hjertet mitt er hjemme,
at det ikke har vært så viktig å plassere dette 'hjemme,'
siden jeg alltid føler meg trygg, sett og lykkelig der de jeg er aller mest glad i er.
Altså er mange steder hjemme.
Jeg har mange dører å gå inn i hvor jeg vet det er rom for meg,
og det gjør at jeg senker skuldrene også andre steder og i andre hus.

I helga gikk vi i gatene våre
drakk kaffe på benken vi har vært med på å slite ned
så bestevennene ake i barndomsbakkene sine
Hjemme.

Men vi bor ikke der lenger, vi har valgt det bort.
Og det gjør litt for vondt både i barne- og voksenhjertet.
Fordi det føles så endelig, ubyttelig.

Vi så Løvenes konge med hauger av popcorn, inni hver vår 3d-verden.
Så kom gullkornet som hjalp skuldrene å senke seg, og hjertet og slå roligere:

DU ER HJEMME DER RUMPA DI ER!

Jeg setter meg på benken og kjenner at jeg har lov til å følge meg hjemme.
Selv om oppvaskmaskina mi er 60 mil unna.
I dag er jeg her. Jeg er hjemme.
Det er ikke vanskeligere enn det.