Du har skjønt det du kjære venn.

Jeg vil lære henne noe om utgangspunktet for lykke,

at hun skal kjenne på gleden nå, i steden for å vente på en sterkere solstråle.

Det er viktig for meg at hun kan ta inn alt godt,

ikke stille lykken på vent.

Men i seg selv kan hun dette bedre enn alle oss voksne.

La meg lære av deg vesle venn.

Det er så mange som er så lei seg for at det ikke har vært ordentlig sommer,

men da synes jeg de skal ta seg en prat med denne femåringen.

Hun bobler over av glede,

fordi hun har badet en sein kveld med sola midt i øynene.

Sa jeg èn kveld? ja- jeg sa det.

Ikke mange nok?

Kanskje ikke i din drøm,

men for henne var det fantastisk. Ikke et snev av tristhet.

Hun har stått på glatte steiner og fisket, med myggen tørst rundt verdens fineste kropp.

I småregn og kalde varmegrader.

Ja, jeg sa det; regn og ikke ønsket sommertemperatur.

Fint likevel? Ja, vidunderlig!

Hun har vært på toppen av et fjell og sett til verdens ende.

Hun har skuet utover og skimtet prinsessers slott og ildsprutende drager i kamp.

Det var nære på å snø, og hetta måtte knyttes veldig godt igjen rundt halsen.

Sørgelig sommer?

Ja, for noen et mareritt.

For henne et nydelig eventyr.

Hun har drukket kakao for å få tilbake varmen i kroppen.

Hun har syklet rundt i skogen med fleecejakke.

Hun har gapskrattet over farten i bobbanen

og løpt naken i solstrålene.

Hun har sovet på pappas arm og hvisket at hun elsker ham.

Hun har stekt vafler og spilt rockemusikk i bare trusa.

Hun har løpt til bestevenninna gjennom skogen, kommet tilbake med henne hånd i hånd, med blomster i håret og is rundt munnen.

Hun har ikke vært så mye på stranda,

hun har ikke like sterkt skille etter sola som i fjor,

hun eier ikke dine sorger over sommeren som ikke ble slik du ønsket.

Hun er her.

Og det er hun som eier både realismen og lykken.

Og det er jeg takknemlig for.