Hva jeg ønsker for høsten?

Jeg ønsker å leve slik at de jeg elsker aldri tviler på sin verdi. At jeg skal være i hvert øyeblikk med hele meg, og føle meg trygg selv når jeg møter sorg og redsel.
Jeg ønsker at skuldrene mine skal få hvile på ferielavt nivå, selv i hverdagene når det stormer. At jeg skal klare å puste med magen, og være rausere med meg selv. Gi meg selv samme omsorg som jeg gir andre. Leve mer i øyeblikket, mindre i 'når jeg bare blir ferdig med dette skal jeg sette meg ned.'
Jeg vil kjenne på hva livet mitt er. På at det eneste viktige er mennesker.

Jeg har tre barn som slitne etter barnehage og skole, ramler inn gangen med sekker og gymposer, regntøy og lekser, som bruker å si: 'Mamma, nå trenger jeg å ligge oppå deg i sofaen litt!'
Så hjelper de meg til å skjønne hva som betyr noe, og lage rekkefølge på ettermiddagens innhold. Kjærlighet først.

Alltid kjærlighet først.

Livet er for sårbart.

God høst!